Når en forfatter begynner sitt første forsøk på å skrive en roman, en av de største utfordringene h*n står overfor hvor et kapittel bør slutte og neste kapittel begynne. Mange nye forfattere ender opp med å lage for mange korte kapitler som ikke føles tilfredsstillende å lese, eller altfor lange kapitler som tar mengder av tid å lese seg gjennom, forårsaker frustrasjon for tregere lesere eller de som ikke har mye tid til å lese. Noen forfattere får instinktivt en god følelse av hvor de skal stoppe og starte kapitlene naturlig, mens andre trenger litt veiledning i å lære seg denne ferdigheten. Heldigvis finnes det noen enkle trinn som kan følges for å hjelpe forfattere å få et bedre inntrykk av den beste måten å dele en roman inn i kapitler:
Merk deg karakterer og omgivelser
En tommelregel forfattere bruker til å skille mellom kapitler er når nye karakterer blir introdusert eller forlater historien, eller når omgivelsene endrer seg. For eksempel vil mange bøker ha en karakter eller gruppe som uttrykker at de ønsker å dra et annet sted, deretter innføre en kapittel-pause før de nye omgivelsene karakterene kommer til blir avslørt. Dette gjelder også når du skal introdusere nye karakterer, hvor oppbyggingen i forkant av deres ankomst kan bli annonsert lenge på forhånd, mens karakterens utseende ikke kommer frem før i neste kapittel.
Bruk plot-utvikling for å dele opp romanen
Akkurat som karakterer og omgivelser, kan utviklingen i plottet (handligsforløpet) brukes som markører for kapitler, med kapitler som slutter foran et stup (og du skulle bare ønske at du fikk vite resten før neste kapittel), eller på emosjonelt vis. Ved å dele opp plottet på denne måten, blir leseren oppfordret til å ignorere kapittelmarkører og fortsette å lese, ellers vil de frykte å ikke vite hva som skjer videre. Dette holder leseren oppslukt i boken, og det er mer sannsynlig at de vil lese boken ferdig.
Bruk lengden på boken til å avgjøre inndeling i kapitler
Selv om denne teknikken vanligvis passer godt sammen med de trinnene som allerede er nevnt, er den også en fin måte å få inntrykk av hvor mange kapitler du bør ha. Hvis du har en 200 siders bok med 50 kapitler kan det være lurt å gjøre noe restrukturering, mens en 400 siders bok uten noen kapitler også vil trenge litt hjelp. Dette kan brukes til å avgjøre om et stort kapittel skal deles eller ikke, eller om flere små kapitler bør slås sammen til ett. Dette vil bidra til tempoet i boken, noe som gjør den morsommere å lese for de med lite tid til det.
Mens mange nye forfattere har problemer med å dele sine bøker inn i kapitler, vil de fleste mer erfarne forfattere være enige i at det blir enklere etter litt øvelse. Trinnene ovenfor kan hjelpe noen forfattere til gode kapitteldannende vaner, som samlet sett vil styrke kvaliteten på arbeidet deres.